I en såkalt "Governing Body update" I desember 2023 (nr. 8) ble det kunngjort at Det Styrende Råd ikke lenger har noen innvendinger mot at menn i menigheten anlegger skjegg og at dette skal anses som en personlig avgjørelse, uten grunnlag for å vekke anstøt blant menighetens medlemmer.
Dette "frislippet" kom som en overraskelse på mange, nettopp av den grunn at det har eksistert spesifikke restriksjoner for brødre som har valgt å la ansiktshåret gro.
Her til lands har det vært en "regel" mange steder om at brødre som anlegger skjegg, mister eller ikke får muligheten til å påta seg ansvar i menigheten, for eksempel som menighetstjenere eller eldste. I noen tilfeller har brødre med skjegg ikke engang fått delta på "Den Teokratiske Tjenesteskolen" med leseoppdrag fra plattformen i Rikets sal.
Forklaringene på "forbudet" har vært variable, men i hovedsak handlet om at brødre som anlegger skjegg ikke har den nødvendige ydmyket, at det knyttes til hippiebevegelsen på 60-70 tallet, der skjegg ble et symbol på opposisjon - og at skjegg av den grunn kunne vekke anstøt hos andre i menigheten eller ute i felttjenesten. Denne regelen har ikke vært like strengt praktisert for eksempel i vårt naboland Danmark, og det kan naturligvis har vært andre steder på jorden hvor det å ha skjegg er mer kulturelt betinget - noe Selskapets litteratur også beskriver i flere artikler. Vi skriver derfor "forbud" i anførselstegn, siden det viser seg å være noen variabler tilstede.
En gjennomgang av bilder og illustrasjoner i litteraturen viser at mannlige medlemmer av menigheten alltid er glattbarberte. I eldre litteratur er også Jesus illustrert glattbarbert. De eksemplene en kan finne med bilder og tegninger av menn med skjegg, er utelukkende når det er snakk om mennesker som har hatt skjegg før de ble JV, og at det å fjerne skjegget har vært en naturlig del av det å ikle seg en ny personlighet og bli medlem av menigheten.
Årsaken?
En sannsynlig forklaring på hvordan "skjeggforbudet" oppstod, og hvordan organisasjonen har fremmet glattbarberte menn, finnes i Jehovas vitners årbok for 1974. Her gjenfortelles en historie fra et av Joseph F. Rutherfords besøk rundt årene 1922-1923 ved avdelingskontoret Magdeburg i Tyskland. Denne avdelingen ble ledet av en som omtales som bror Balzereit. Han hadde over tid anlagt et stort skjegg som kunne minne om ansiktsbehåringen til Charles T. Russell. Det var visst flere andre brødre ved avdelingskontoret som også kopierte stilen og anla lignende skjegg. I forbindelse med at avdelingskontoret ønsket at Selskapet kjøpte inn en ny rotasjonspresse, stilte Rutherford en betingelse for å kjøpe en ny rotasjonspresse, om at bror Balzereit måtte fjerne skjegget.
Sitat fra årboken:
Ifølge årboken var grunnen at Rutherford fryktet skjeggmoten ved avdelingskontoret ville føre til "menneskedyrkelse" (en slags idolisering av den avdøde Russell). Rutherford ønsket å ta avstand fra deler av Russells tanker og meninger. I boken "tredve år som slave under Vakttårnet" utdyper forfatteren William H. Schnell dette, og beskriver Rutherfords forhold til Russell som alt annet enn godt, og at Rutherford ønsket å fjerne alle spor i organisasjonen som kunne minne om Russell, spesielt den klassiske predikantklesdrakten og skjeggpryden som Russell var kjent for.
Etter Russells bortgang startet en saktegående prosess der organisasjonen gradvis ble formet av Rutherford, noe som igjen ledet frem til at de som var kjent under navnet "Bibelstudentene" skiftet navn til Jehovas vitner i 1931. Rutherfords preg på organisasjonen var betydelig, og under hans tid kom det stadig "nye forståelser" som ble implementert som en del av den offisielle læren.
Som eksempler kan nevnes at det ble ansett som galt å feire jul og bursdager, menighetene fikk betegnelsen "companies", forkynnerne ble kalt "publishers" (som er et annet navn på bokselger), kleskoden ble endret fra "predikantantrekk" (jfr. Russells klesstil) og ble mer lik kleskoden i forretningsverdenen (glattbarberte menn i dress, skjorte og slips). I en periode ble det å synge på møtene avviklet (fra 1938 til 1944, se w97 2/1 pp. 26-27 Music’s Place in Modern Worship), og Rutherford ønsket å skille seg ut fra alt som kunne minne om "religiøsitet". I boken "Religion" (utgitt i 1940) hevdet Rutherford at "organisert religion" var iscenesatt av Djevelen for å villede folk. Dette ble understøttet med det berømte foredraget "Religion is a snare and a racket". Organisasjonen var i en periode under Rutherford forvandlet til noe som minnet mer om et forretningsimperium enn en religiøs organisasjon, og hvor glattbarberte menn i organisasjonen dominerte bildet i de fleste områder på jorden.
De fleste av endringene Rutherford innførte eksisterer blant Jehovas vitner frem til vår tid (inkludert "skjeggforbudet"). Etter min mening er det grunn til å tenke at den egentlige grunnleggeren av trossamfunnet Jehovas vitner med alle dets regler og forordninger (slik vi kjenner det i dag) var JF Rutherford. Hans forgjenger som president i Selskapet Vakttårnet vil for alltid være knyttet til "Bibelstudentene" og det vil ikke medføre riktighet å si at "Russell startet Jehovas vitner", slik det hevdes i flere oppslagsverk. Litt enkelt sagt: Jehovas vitner som trossamfunn ble tuftet på Russells teologiske ideer fremstilt i blant annet Vakttårnet, men formet og skapt av Rutherford. Fellesnevneren for både Jehovas vitner og Bibelstudentene er litteratur som ble utgitt gjennom forlaget "Watch Tower Bible and Tract Society" der Rutherford sikret seg retten til eierskapet over forlaget. Bibelstudentene er aktive fremdeles, gjennom organisasjonen IBSA i USA, hvor de fokuserer på litteratur utgitt av Russell.
Tilbake til skjegget:
Senere forklaringer på "skjeggforbudet" har fra Selskapets side ikke blitt sporet tilbake til Rutherford og hendelsen på avdelingskontoret i Magdeburg, men vært knyttet til at skjegg i en periode ble ansett som et symbol på opprør og opposisjon mot samfunnsnormer, knyttet til for eksempel den såkalte hippiebevegelsen i 1960 og 1970 årene. Brødre som anla skjegg (eller hadde skjegg fra før) ble fra midten av 1920 årene ikke anbefalt til oppgaver i menigheten eller holde taler fra plattformen. Det var også spesifikke instruksjoner i forbindelse med forberedelser til fremførelse av bibelske skuespill på stevnene, at brødre ikke kunne la skjegget gro for å passe inn i rollene som bibelske personer, men bruke løsskjegg.
Det er verdt å nevne at det har forekommet lokale variasjoner i synet på skjegg, og at skjeggforbudet ikke har vært absolutt i alle bygder og byer her til lands, og sannsynligvis andre steder. Denne artikkelen omhandler følgelig det som har kommet frem gjennom Selskapets litteratur, og ikke nødvendigvis hvordan dette har vært tolket og gjennomført i andre verdensdeler enn USA og Europa. Det finnes eksempler på at skjegg i enkelte land har vært akseptert for brødre med ansvar i menigheten, dersom landets kultur og skikker tilsier det - og det ikke er grunn til å tro at skjegg vekker anstøt eller knyttes til symbolikk.
Selskapets utilslørte syn på skjegg har naturligvis avstedkommet med diskusjoner og drøftelser i litteraturen, ikke minst i spalten "Spørsmål fra leserne". Veiledningen har også vært noe variabel og ikke nødvendigvis gitt uttrykk for spesifikt forbud. Et eksempel er artikkelen i Våkn opp! for 8. august 1998. Her er tittelen "Spiller vårt ytre noen rolle for Gud?". Her er legges det vekt på at ens ytre er en personlig sak, så lenge en har en klesdrakt eller et ytre som ikke "tiltrekker seg utilbørlig oppmerksomhet". Det nevnes ikke om dette også gjelder skjegg.
Det har også vært et gjentagende tema og spørsmål om hvorvidt Jesus hadde skjegg eller ikke. I en periode ble han som nevnt avbildet uten skjegg i litteraturen, og Selskapet hadde en forklaring på dette som var var ganske vag. Senere ble det klart at Jesus høyst sannsynlig fylte de jødiske forordninger og påbud om skjegg - og fra 1960 årene ble Jesus utelukkende illustrert i litteraturen med skjegg, og med både skjegg og hår i velfriserte utgaver. Konklusjonen i alle artikler med spørsmål om Jesus bar skjegg eller ikke, ender omtrent slik som nedenstående artikkel viser (w68 5/1 pp. 286-288)
Den offisielle forståelsen og syn på skjegg som er omtalt i litteraturen fra Selskapets side, handler altså om at Guds tjenere ikke skal ha et ytre som tar fokuset bort fra forkynnelsen. Skjegg (og langt hår) er et eksempel på slike faktorer. Mye av tankegangen handler også om å unngå at andre i menigheten tar anstøt. Interessant at overnevnte artikkel nevner at skjegg (i perfekt fasong) kanskje kan bli aktuelt i den nye verden. De konkluderer altså med at Adam helt sikkert hadde et velfrisert skjegg i Edens hage.
Endringen som ble kunngjort i oppdateringen fra Det Styrende Råd i desember 2023, handler i stor grad om at samfunnet har endret seg, og at det i dagens verden finnes mange menn i respekterte samfunnsroller og med høy utdannelse som bærer skjegg - og ikke nødvendigvis knyttes til opprør og opposisjon mot samfunnsreglene på samme måte som før. Med dette i tankene har altså Det Styrende Råd kommet med en konklusjon om å ikke ha noen mening om brødre som anlegger skjegg, men la dette være opp til hver enkelt så lenge brødrene følger normene for "well grooming" som er gjeldende for det ytre hos Guds utvalgte folk.
Det er verdt å merke seg at en velfrisert bart, ikke har vært underlagt de samme restriksjonene. Det finnes mange eksempler på at respekterte og vel ansette eldstebrødre har ikledd seg skjegg på overleppen. Til og med et av medlemmene i Det Styrende Råd har bart. (Samuel Herd) En bart bærer altså ikke like stort ansvar for anstøtsgrunn og blir heller ikke sett på som et symbol på opprør eller opposisjon i samfunnet.
I perioden etter opphevingen av "skjeggforbudet" har jeg allerede i januar 2024 observert flere brødre i "good standing" i menigheten, som nå har anlagt et velfrisert skjegg eller figurerer med trendy "tre dagers" skjeggstubber.
Konklusjon: Skjeggforbudet startet med JF Rutherford, og handlet antagelig om å fjerne alle minner og tilknytning til CT Russell og ønsket om å skille seg ut fra datidens religiøse uttrykk og "predikantstil". Senere ble den plausible forklaringen at skjegg symboliserte holdninger som ikke er forenlige med kristen livsførsel, og at hensynet til at brødre eller søstre i menigheten kunne ta anstøt, skulle veie mer enn ens egne ønsker og behov. Restriksjonene gjaldt helskjegg, men ikke bart. Kilder og henvisninger: JW.org
Tredve år som lave under Vakttårnet, side 46 (William H. Schnell) IBSA (https://www.internationalbiblestudents.com) Se også vår artikkel om Rutherford syn på organisert religion her