Mysteriet Furuli

Over hele verden har det de siste årene oppstått en eksplosiv bevegelse av såkalte "frafalne" (apostates) hvor fellesnevneren er kritikk av Selskapet Vakttårnet, Det Styrende Råd og organisasjonen som er kjent som Jehovas vitner. På nettsteder, sosiale medier, YouTube og andre digitale medier flommer det over av "motstand og kritikk", og det ser ut til å bare øke i omfang med tiden. Spekteret av kritikk er stort og mangfoldig og det finnes mange svært dyktige og grundige kritikere.

I grove trekk kan vi dele kritikerne inn i to hovedkategorier:

1) De som har tatt helt avstand fra JV som religion og endt med fravær av tro på religioner, i noen tilfeller erklærte ateister.

Her er det etter min mening to underkategorier, hvor du finner en seriøs del som går grundig til verks og utviser stor grad av saklighet, og du finner en gruppering (i mindretall) som bruker aggresjon, hån og latterliggjøring som virkemidler.

2) De som har erstattet JV som religion med annen tro, og mer fokus på Jesus og Gud. Her mener jeg å ha observert en overvekt av seriøse og grundige aktører, som har fokus på det teologiske og taler JV sin tro i mot med base i sin nye forståelse av Bibelen. Det finnes som nevnt både saklighet og usaklighet, og det er opptil hver enkelt å finne ut hvem som er verdt å låne øre til i det lange løp. Flesteparten av kritikerne er saklige og kommer med korrekt informasjon, ofte kun basert på kilder som er Selskapets egne og kritikernes meninger og kommentarer til dette. (Det synes å være nok å ta av både i trykket litteratur og i det offisielle nettstedet JW.org.)


ROLF FURULI SOM KRITIKER

Noe av det mest oppsiktsvekkende som har skjedd her til lands, var da Rolf Furuli stod frem med kritikk av Det Styrende Råd i 2020. Furuli har vært et nidkjært Jehovas vitne og tjent som eldste og hatt diverse "topptunge" oppgaver i organisasjonen gjennom mesteparten av sitt liv. Rolf Furuli publiserte altså boken "My beloved religion and the governing body" og han var på det tidspunktet fremdeles et medlem av menigheten i Larvik. Det tok imidlertid ikke lang tid før den statusen ble endret, og han ble kort tid etter utgivelsen av boka, ekskludert fra Jehovas vitners menighet.


Omtrent samtidig etablerte han nettsiden mybelovedreligion.no hvor han publiserte boken og en del andre artikler. Furuli fortsetter altså sitt tokt med kritikk av Det Styrende Råd, og skriver stadig nye artikler hvor han uttrykker hvor og hvordan de tar feil.


MYSTERIET FURULI

Så kommer vil til det merkelige og grunnen til at ordet "mysteriet" blir brukt i overskriften. Rolf Furuli mener, til tross for sin sterke uenighet med Jehovas vitners ledelse, at Jehovas vitner er den eneste sanne religion! Dette ligger jo også tydelig i tittelen på den nevnte boken og han bekrefter dette på sin nettside. Han er fremdeles et sterkt troende Jehovas vitne, og mener at det ikke finnes noen annen religion på denne jorden som har "sannheten".


Jeg har lest hele boken* til Furuli, og jeg konkluderer ut i fra dette (basert på bokens tittel og ting han selv uttaler) at han er enig med grunnstammen i det Jehovas vitner tror på. Dette er "sannheten" og det hans uenighet handler om er ledelsen.

* Boken er skrevet på engelsk i noe som bærer preg av et "akademisk" språk, og den er etter min mening langt fra "lettlest". Det er svært mange detaljer som ligger innenfor kategorien "for spesielt interesserte", men alt i alt, så får han frem det han mener og oppsummert så handler det om at han er svært kritisk til Det Styrende Råd (som er Jehovas vitners øverste ledelse)


HVA ER SÅ MERKVERDIG?

Først og fremst skaper dette etter min mening nye spørsmål og ikke alltid med logiske svar. Jeg skal forsøke å forklare hvorfor jeg mener det.


Furuli kritiserer ledelsen, mer konkret de åtte som utgjør Det Styrende Råd, og som hevder de er "den tro og kloke slave" når de jobber kollektivt. De hevder de som gruppe er utnevnt av Jesus Kristus i 1919 til å være ansvarlige for "åndelig føde" til sanne kristne. Vi snakker altså om rådet som for tiden består av David Splane, Kenneth Cook, Stephen Lett, Gerrit Lösh, Geoffrey Jackson, Mark Sanderson, Samuel Herd og Anthony Morris III.


Som ledere for Jehovas vitner og deres rolle i de ulike komiteene, så er det i praksis de som utformer og forvalter hva Jehovas vitner til enhver tid tror på. Jeg vil si det så sterkt at det i praksis er deres konsept, og de har total kontroll over alt, ned til detaljnivå. De "eier" Jehovas vitner som merkenavn inkludert hele doktrinen og den religiøse forståelsen og de eier alle Rikets saler i hele verden. Jehovas vitner som individer har kun en mulighet, og det er å akseptere deres doktrine og eierskap 100% og aldri uttale seg kritisk eller stille spørsmål til læren. Det vil i så fall føre til full utestengelse.


Å forkaste Det Styrende Råd slik Furuli gjør, og samtidig i ekskludert tilstand være mentalt knyttet til religionen Jehovas vitner, medfører et teoretisk dilemma. Den eneste måten jeg kan forstå at dette kan gå an, er ved å skru tiden tilbake og finne et eller annet tidspunkt i historien der ledelsen i Organisasjonen var helt samkjørt med religionen og det ikke var grunnlag for å kritisere noen. Dette var slik jeg forstår det for Furulis del hovedsaklig i 1960 årene, og begynnelsen av 1970 årene. Han viser til at det styrende råd, omtrent slik vi kjenner det i dag, ble etablert i 1971. Da kom det også eldsteråd i hver menighet som en del av den organisatoriske utviklingen.


William Schnell skriver en del om Jehovas vitners historie i sin bok "Tredve år som slave under Vakttårnet" (1958) og at det allerede på 1920 tallet, under Rutherfords ledelse begynte å forme seg en ledergruppe (direktører) i Organisasjonen. Organisasjonen hadde på den tiden et svært forretningsmessig preg, og hele organisasjonen var bygget opp som et firma med boksalg som hovednæringen. Det er veldig interessante og historiske opplysninger som kommer frem i denne boken. Han uttrykker videre at ledergruppens myndighet medførte betydelige endringer for de enkelte medlemmer, de som i utgangspunktet var Bibelstudenter og brukte tiden på å studere Bibelen og som han beskriver, "opplevde en slags åndelig frihet" i dette. Med Rutherfords inntreden endret alt seg, og etter manges mening til det verre. Selv om ordningen med "Det Styrende Råd" er av nyere dato, så var ikke Organisasjonen under Rutherford ukjent med at det var en sterk ledergruppe som etterhvert styrte og bestemte alt i Organisasjonen.


RUTHERFORD OG FURULI

Rolf Furuli er født i 1942, samme år som Rutherford døde. Så vidt jeg har forstått så "kom han i Sannheten" på slutten av 1950-tallet eller begynnelsen av 1960-tallet. Rutherfords etterfølger som president i Selskapet var Nathan Homer Knorr og han hadde denne oppgaven fra det året Furuli ble født og frem til 1977. Det var altså under Knorrs regime at Furulis fotfeste i religionen fant sted. Boken jeg nevnte over, av William Schnell, ble utgitt på slutten av 1950-tallet. Jeg mener det er en bok alle Jehovas vitner burde lest den gangen, og jeg tror ikke religionen hadde eksistert i sin nåværende form om folk forstod "sannheten om Sannheten" den gangen. (Boken ble naturligvis svartelistet og fordømt av ledelsen, og det var kun et fåtall som våget seg på å lese den blant Jehovas vitner.)


Det er ingen overdrivelse etter min mening og si at det var Rutherford som "startet" Jehovas vitner. (Dette har jeg skrevet en egen artikkel om på dette forumet). Etter at han overtok makten i Selskapet, så skjedde det store endringer og når man dykker ned i den delen av Jehovas vitners historie så kan man bli intet mindre enn rystet. Alt var naturligvis tuftet på litteraturen og bladene som Selskapet publiserte og som var "arven" etter Russell, men det skjedde store endringer mot året 1931, som ble "fødselen" til trossamfunnet Jehovas vitner og på mange måter en helt ny religion. Jeg skal ikke gå inn på alt det teologiske her, men få frem poenget at de fundamentale læresetningene som Jehovas vitner står for i dag ble dannet under Rutherford og grundig fulgt opp av Knorr. (Anbefaler William Schnells bok for utfyllende informasjon) Det er også verdt å undersøke eksterne kilder om mannen Joseph F. Rutherford, og det vil antagelig ikke styrke troen på at dette var en mann som samarbeidet tett med universets skaper Jehova.


ET VIKTIG FUNDAMENT I LÆREN En offisiell og viktig del av Jehovas vitner lære er at Jesus usynlig inspiserte Organisasjonen i 1919 og skal ha valgt ledelsen i Selskapet Vakttårnet som sine representanter, nærmere forklart "Den tro og kloke slave" som skulle gi "mat i rette tid" til Jesu følgere, de sanne kristne.


Finnes det noe bevis eller i det minste en sannsynlighet for at dette faktisk skjedde? Nei, det gjør det ikke. Dette er ikke noe annet enn en påstand de selv kom med, og den lar seg naturligvis ikke bevise. Dette er noe man må velge å tro på, eller eventuelt velge å la være å tro på, siden det ikke finnes et fnugg av bevis for at det har skjedd.


AKADEMIKEREN FURULI

Når vi ser på nettstedet til Furuli, under menyfanen "Om forfatteren" så er det åpenbart hva han selv ønsker å fokusere på. Den første delen handler utelukkende om hans virksomhet som akademiker og hans stilling ved universitetet i Oslo, samt bøker han har skrevet og oversatt. Jeg undrer meg over hvorfor ikke hovedtemaet for nettsiden kommer mer fram i lyset, og at My Beloved Religion, som det tross alt handler om, ikke nevnes innledningsvis og har hovedfokus. Det kan virke som om det er viktig å legitimere hans vitenskapelige tyngde, selv om hans "åndelige ballast" i akkurat denne sammenheng burde veie tyngre. Det er kun min mening.


FURULIS SYN PÅ SIN "BELOVED RELIGION"

Når vi først kommer til hans "erklæring om tro" så kommer det en del interessante opplysninger:


"Jeg tror at Jehova Gud har brukt Watchtower Bible and Tract Society fra den tid C.T. Russell levde for å gjenopprette den eneste sanne religion, og at alle Jehovas vitners læresetninger er basert på Bibelen."


Jeg må tillate meg å stille spørsmål om Furuli er totalt historieløs, eller om han med vilje velger å overse de utallige ubibelske elementene som fremkom i regi av Watchtower Bible and Tract Society? Han er åpenbart ikke redd for å påpeke det ubibelske i anliggender som Det Styrende Råd i dag forvalter - men levner ikke det ubibelske i sin "beloved religion" en tanke! Hvorfor ikke? Svaret ligger vel i det han selv skriver, "jeg tror". Tro kan i mange tilfeller feie både fornuft og "vitenskap" til side. Tro kan få selv de mest intelligente og fornuftige mennesker til å overse åpenbare fakta. Min påstand er, at om vi går i dybden på datidens "sannheter" (Russells tid) så burde det være godt mulig å konkludere med at Jehova Gud UMULIG kan ha vært delaktig i religionen. Hvis du som leser dette ikke aner hva jeg snakker om, så oppfordrer jeg deg til å lese "Studier i Skriften" bind 1 - 7, eller en nær sagt en hvilken som helst annen bok utgitt av Selskapet og lese gjennom Vakttårnets artikler fra den tiden. Dette er sjokkerende lesestoff og burde stå som skrekkeksempler på ugudelig kunnskap og menneskelig villfarelse. Jeg tror de fleste som gjennomgår en slik undersøkelse ganske raskt vil konkludere med at Russell ikke gjorde noe annet enn å bygge sin "nye" religion med byggesteiner fra Adventistene og at han var sterkt påvirket av blant annet William Miller og Jonas Wendell. I tillegg hadde Russell en lang rekke svært merkelige ideer som han blandet inn i religionen. Å overse denne åpenbare forbindelsen med sine religiøse forgjengere er etter min mening en tabbe. Det vil i alle fall være til stor hjelp til å forstå hva selskapet Vaktårnets lære opprinnelig er basert på, og tro meg: Du vil ved en slik undersøkelse se tydelige beviser på at Selskapet Vakttårnet har mye fælt på samvittigheten og i dag forsøker å skjule deler av sin egen historie. Det er egentlig ikke så vanskelig å forstå grunnen.


Om Russells bibelstudentbevegelse var gjenopprettelsen av "den eneste sanne tro" skal være fundamentet for din religiøse overbevisning, så mener jeg enhver med et slikt syn bør gå noen runder og se på de faktiske hendelser. Kan dette være "Sannheten"? Jeg mener det bør undersøkes svært grundig, men dette oppmuntres det naturligvis ikke til i Organisasjonen.


Hvorfor frykter Jehovas vitner å søke etter sannheten og finne ut hva som egentlig skjedde? Noe av grunnen kan jo være at Jehovas vitner risikerer å miste mye mer enn sin tro. Jeg tviler dog ikke på at Russell og bibelstudentene var nidkjære i sin tro, men deres tro og teologiske tanker var ikke noe nytt og det var så absolutt heller ikke alltid tuftet på Bibelen. Det var en "spin off" og foredling av allerede godt etablerte religiøse overbevisninger med ett viktig fellestrekk: De var skapt og sammensatt av mennesker, hvor Bibelen og nøye utplukkede skriftsteder ble brukt som et nyttig verktøy for å bevise de nyreligiøses egne perspektiver og narrativer. Samtidig skapte de noe som var annerledes nok til at det appellerte til vanlige folk. Fokuset var den gang og er fremdeles "endetiden" og det har vært utallige spekulasjoner og påstander om når enden skulle komme, hvorav samtlige har blitt bortforklart og dysset ned i ettertid. Bibelen leses og tolkes med en hensikt, nemlig å finne støtte for det de mener er sannheten. I kjølvannet av dette så fordømmes alle, absolutt alle andre som "falsk religion". Det finnes kun EN sannhet: Jehovas vitners bibelforståelse. Det er slik jeg ser det, en merkelig konklusjon å komme med for en "vitenskapsmann og forsker" når vi tar de faktiske forhold i betraktning.


FORBUDTE BØKER

På 1950 og 1960 tallet var det ikke god tilgang på litteratur som kritiserte Organisasjonen. Så vidt jeg vet var den nevnte "Tredve år som slave under Vakttårnet" den eneste bokutgivelsen som våget seg på denne øvelsen. Forfatteren William Schnell ble raskt stigmatisert som ond og hevngjerrig og boken ble naturligvis totalforbudt for Jehovas vitner å lese. Han ble den "onde tjeneren". I stedet for å imøtekomme kritikken på en saklig og redelig måte og eventuelt tilbakevise påstandene, så ble det brukt klassisk "ad hominem" taktikk. Angrip mennesket, og se bort fra saken. Dette har vært en vellykket strategi for Selskapet i alle år, og er det fremdeles. All kritikk avvises og medlemmene nektes å låne øre til "den andre siden av saken". I stedet fremmes en utstrakt svartmaling av de som utøver kritikken og de omtales som onde, usaklige, løgnaktige, påstander om at jobber for Satan og at det de presenterer er utelukkende er "åndelig gift" som kan ødelegge troen.


At kritikken er saklig, korrekt og på sin plass overses totalt. Dette er en del av vitenskapsmannen Furulis "beloved religion" som han mener forvalter den eneste sannhet!


Jeg vet ikke om Furuli har lest denne boken, men jeg mener han burde. Den er langt fra så "sint, ond og usaklig" som ryktet skulle ha det til, snarere kaster den et godt lys over en del av Organisasjonens historie som jeg mener Schnell bør få honnør for å ha dokumentert. Boken dokumenterer svært godt at Selskapet Vakttårnet og Jehovas vitners tro er menneskelagd og at det tidlig i historien, spesielt etter Rutherfords inntreden, handlet om å kontrollere mennesker. Ikke bare handlinger og gjerninger, men også tanker og følelser. Det burde være den enkleste sak i verden og se at Organisasjonen er en "high control cult" og at fundamentet for dette startet så tidlig som i 1920 årene.


AKADEMIA VERSUS TRO

Det er altså her jeg sliter stort med å forstå Furuli. En mann med en slik merittliste og minst ett ben solid plantet innen "vitenskap og forskning" og som uten frykt og redsel for konsekvenser burde tilegne seg hva som helst han måtte ønske seg av historisk viten om hans "beloved religion". Likefullt, en mann som fremdeles tviholder på at dette er Sannheten! En som har jobbet i "vitenskapens" tjeneste i mange år, burde favne "the other side of the argument" og ikke støtte en religion som lukker øynene for saklig kritikk. Hva har en sannhet å frykte kritikk, dersom det er Sannhet? Kan kritikk "ødelegge" sannheten eller troen? Er sannheten da i så fall sann?


Det finnes et begrep innen adferdspsykologi som kalles "The sunk cost fallacy". (Link til artikkel om fenomenet finnes her.) Dette handler altså om en slags tilbøyelighet som ligger hos oss mennesker, om å holde fast i noe vi har investert i (tid, penger etc.) selv om vi innerst inne vet at det er feil.


Når en person, som for eksempel Furuli, har "investert" over 60 år av sitt liv i en religion, der "bevisene" (når man først våger å se dem i øynene) står i kø og forteller oss at akkurat denne religionen ikke har noe med "sannheten" å gjøre; Er det ikke da forståelig at det vil være vanskelig, ja kanskje umulig å innrømme at man tok feil, man kastet bort livet på en organisasjon styrt av mennesker som stort sett brukte all sin energi på å lyve for deg og låste deg inn i et religiøst system som det nesten er umulig å komme seg ut av?


Når Furuli først våger, og han skal ha all ære for å skrive en bok som kritiserer kjernen av problemet, så skulle man tro at hele korthuset falt sammen. At "godkjenningen" i 1919 verken kan bevises eller anses som fakta, at bloddoktrinen er misforstått og har kostet hundretusenvis av mennesker livet, at utstøtelser av barn og utfrysning av tidligere medlemmer er ubibelsk, at familier rives sønder og sammen, at alt baseres på frykt, at tolkninger av en lang rekke bibelvers har vært feil, at det er feil å se på misbruk av barn som en "synd" og ikke som en kriminell handling, at det kreves to vitner i saker som handler om overgrep mot barn, at ledelsen og deres lakeier (eldste) kan lyve under ed (jfr. Australian Royal Commission), at store deler av bibelhistorien er uvitenskapelig og kun gjengir eldre myter og sagn (jfr. Adam og Eva, vannflommen osv), at påstanden om Jerusalems ødeleggelse i 607 beviselig er feil - ja bare for å nevne noe. Hva er så det IGJEN som fortjener å løfte Jehovas vitners organisasjon og Selskapet Vakttårnet opp på førsteplassen - ingen over og ingen ved siden - som DEN ENESTE religion som forvalter den absolutt eneste sannhet?


Det er det Furuli mener er korrekt å gjøre. Løfte Jehovas vitner opp som den eneste sannheten. Til tross for den endeløse rekken av rimelige beviser på at vi kun snakker om en menneskeskapt, kontrollerende og undertrykkende religion, ja en "high control cult" etter alle ordets definisjoner. Til tross for at ledelsen faktisk "eier" hans religion så er det fremdeles Furulis "beloved religion". Han kan kritisere ledelsen så mye han orker, men jeg tror det er først når man ser helheten og kan kritisere alt fra A til Å (basert på faktiske opplysninger og dokumenterte beviser) at man kommer noen vei for å gjøre noe med Organisasjonen. Det er kanskje også den eneste muligheten som finnes for å stoppe den*. (Se fotnote)


FURULI OG VITENSKAP

Ut fra det som nevnt i denne artikkelen oppfatter jeg det som vanskelig å forstå og se logikken i Furulis meninger om Jehovas vitners tro. Jeg skriver ikke denne artikkelen som et angrep på Furuli personlig, men understreker at dette handler om sak og at saken dreier seg om at det finnes gode grunner til at vitenskapen, evnen og viljen til å undersøke fakta bør seire over "blind tro". Systematisk forskning og en "vitenskapelig" undersøkelse av Jehovas vitners historie viser kun en ting, og det har jeg redegjort for i artikkelen.


Jeg utfordrer Furuli (om han noen gang leser dette) eller hvem som helst annen person til å overbevise meg om at Jehovas vitner har sannheten. Faktisk ber jeg ikke om mer en kun ETT bevis. Jeg skal klare meg med det, og la det avgjøre alt. Gi meg et vektig bevis for at jeg bør feie alle mine argumenter til siden og dra tilbake til Rikets sal og gjenoppta min virksomhet som et Jehovas vitne. ETT bevis! Intet mer. Jeg føler meg 100% trygg på at et slikt bevis ikke kan fremlegges. Alt handler nemlig om noe så uvitenskapelig som hva vi velger å tro på.


Jeg treffes på epost inkognitonorge@gmail.com og jeg tar gjerne en utfyllende diskusjon.


William Haakon Lie


* Fotnote Kan Organisasjonen stoppes? Kan "tårnet" falle? Etter min oppfatning er den eneste måten å ramme Organisasjonen på, å knekke dem økonomisk. Og det er den eneste måten hvert enkelt Jehovas vitne kan bidra. Altså, ved å la være å bidra økonomisk. De kan ikke straffes for å unngå gi frivillige bidrag, og de kan ikke få noen som helst konsekvenser for dette personlig. En reduksjon i pengestrømmen ville vært det mest alvorlige som kunne skjedd med Selskapet Vakttårnet. Vil det noen gang skje at "tårnet" faller? Berlinmuren falt, og det har skjedd utrolige ting før i historien. Intet er umulig. Fritt etter Abraham Lincoln: «De kan lure alle brødre og søstre noen ganger og noen brødre og søstre alle ganger, men de kan ikke lure alle brødrene og søstrene hele tiden». Jeg har et håp og en tro på at selv Jehovas vitner før eller siden vil våkne opp og forstå at det hele er basert på et menneskelagd system og en løgn.

99 visninger