Ny oppdatering om utdannelse.

Jehovas vitners Styrende Råd åpner for høyere utdannelse – et nytt skifte i taktikken?

I den siste Governing Body Update har Det styrende råd (DSR) i Jehovas vitner introdusert en bemerkelsesverdig og oppsiktsvekkende justering: Jehovas vitner kan nå i større grad ta videre utdannelse, eller som DSR formulerer det, “additional education”. Selv om advarsler fortsatt gis mot miljøene på universiteter og høyskoler, markerer dette et brudd med flere tiår der høyere utdannelse har vært betraktet som både åndelig farlig og uønsket.

Denne nyheten føyer seg inn i en rekke gradvise oppmykninger de siste årene:

• Brødre kan nå ha skjegg, og slips er ikke lenger påbudt.

• Søstre kan bruke bukser på møter og i forkynnelsen.

• Kravet om å rapportere antall timer i forkynnelsen er avskaffet.

• Skåling med glass i sosiale lag er ikke lenger tabu.

• Menighetsmedlemmer kan si "hei" til ekskluderte dersom kommer på møtene.

  
  

Det som tidligere var strengt regulert, legges i økende grad over på den enkeltes “oppøvde samvittighet”. Retorikken i de offisielle oppdateringene understreker at slike valg nå er “personlige avgjørelser”, ikke nødvendigvis spørsmål som avgjør et Jehovas vitnes åndelige renhet.

Strategisk tilpasning?

Spørsmålet mange stiller seg er om DSRs justeringer handler om teologiske erkjennelser – eller snarere om strategi. De siste tiårene har organisasjonen mistet mange medlemmer i vestlige land, samtidig som yngre generasjoner har vist liten vilje til å leve under de gamle, strenge reglene.

Ved å gi mer rom for individuelle valg, kan Jehovas vitner forsøke å beholde flere innenfor organisasjonens rammer. Det kan også leses som en erkjennelse av at absolutte forbud i praksis har ført til tap av medlemmer, mens mykere linjer kan gjøre tilknytningen mer bærekraftig.

Mellom frihet og kontroll

Likevel er oppmykningene ikke ensbetydende med full frihet. DSR fortsetter å advare mot “verdens påvirkning”, og det gis klare signaler om at utdannelse, klesstil og omgangsformer fortsatt bør vurderes i lys av organisasjonens idealer. Det er altså ikke snakk om en liberalisering i vanlig forstand, men snarere en forskyvning av grensen mellom “regel” og “samvittighetsspørsmål”.

Hva slags reaksjoner kan vi tenke oss fra brødre og søste som valgte å følge "de gamle rådene" om å avstå fra utdannelse? De som har valgt "heltidstjenesten" og avstått fra godt betalte jobber? De som takket nei til studieplass på universitetet fordi de heller ville være "lydige mot Jehova"?

Konklusjon

Om utviklingen vil gi Jehovas vitner et nytt grep om sine medlemmer, eller om det snarere vil avsløre spenningen mellom personlig frihet og sentral kontroll, gjenstår å se. Forandringene skjer ofte i små steg – så gradvise at mange knapt legger merke til dem før landskapet er annerledes. Men hva gjør dette med lojaliteten til medlemmene? Vil flere føle at de får pusterom og dermed bli værende, eller kan slike endringer utløse spørsmål organisasjonen selv ikke har regnet med?

PS: Hva kan vi vente i fremtidige Governing Body Updates? Kan bursdagsfeiring en dag bli definert som et samvittighetsspørsmål? Vil synet på bruk av blod i livreddende behandling gradvis tones ned? Og kan ekskluderingsordningen – som i dag splitter familier – mykes ytterligere opp? Spørsmålene er mange, og svarene kan komme i små drypp, akkurat slik vi har sett de siste årene.