top of page

Løgn mot sannhet i norsk rettsvesen

Oppdatert 19. januar 2024


I perioden 8. januar til 19. januar 2024 har det pågått en unik rettssak i Norges historie.

Rettssaken handler i korte trekk om at JV har saksøkt den norske stat for å få tilbake statstøtten som de tidligere mistet, og få tilbake andre rettigheter de har mistet som følge av antatte brudd på lov om trossamfunn. JV har saksøkt Staten for omlag 50 millioner norske kroner.


Staten mener JV bryter den nye trossamfunnsloven og dermed ikke har rett til å motta statsstøtte. JV på sin side hevder de føler seg forfulgt og diskriminert og legger dette til grunn for å saksøke Staten. Merk at JV ikke er fratatt retten til å utøve sin religion eller status som trossamfunn, forkynne, arrangere møter, stevner og lignende. Det å hevde at den norske stat driver med "forfølgelse" virker meningsløst. Sannheten om hva dette handler om (penger), kommer desto tydeligere frem.


På hver side i saken føres det vitner, og det som har fremkommet så langt under rettssaken er oppsiktvekkende.


Hvordan?


En av de tingene Staten legger til grunn for å ta fra JV statstøtten er at det ikke finnes gode rutiner for "fri utmelding" og at mindreårige som er døpt som JV risikerer å bli utsatt for store mentale påkjenninger ved å bli "fryst ut" av menigheten og det sosiale nettverket dersom de senere skulle endre syn, eller bli ekskludert. Dette mener Staten krenker barnas rettigheter, og som nevnt dermed også bryter lovverket. Det ligger også mange hindringer i Jehovas vitners praksis, som gjør fri utmelding mulig, siden det følges av betydelige negative konsekvenser for individet. Religionsfriheten blir dermed også krenket.


Advokatene til Jehovas vitner (med Ryssdal i spissen) har gått bredt ut og hevdet at det ikke finnes noen regler for hvordan medlemmer hos JV skal behandle tidligere medlemmer. Det ble snarere vinklet slik "at det er opp til hver enkelts samvittighet, og ikke noe organisasjonen til JV legger seg opp i". De benekter også at organisasjonen pålegger JV som enkeltpersoner å "fryse ut" ekskluderte eller utmeldte.


Men hva er egentlig sant?


Alle som kjenner til JV vet at det foregår en praksis blant Jehovas vitner som omtales som "utfrysning" av tidligere medlemmer. Det være seg om et medlem faktisk bli ekskludert eller velger å "trekke seg" (melde seg ut) av menigheten, og det er ingen nedre aldersgrense. I samme øyeblikk dette skjer, så har mange tidligere JV erfart nettopp det å miste hele sitt nettverk av venner og kjente, og at nær familie snur ryggen til og ikke lenger ønsker kontakt. Hvor kommer dette fra? Den enkeltes "samvittighet", tuftet på Bibelen? Eller instrukser fra ledelsen i trossamfunnet? De som vitner mot JV i denne rettssaken bekrefter nettopp dette. Og det er uten tvil redegjort grundig i litteraturen at en skal "holde seg borte" fra ekskluderte, ikke hilse på dem, spise sammen med dem eller ha noe som helst sosialt med dem å gjøre. Dette gjelder uansett om det er familiebånd involvert.


I rettssaken bestrides altså dette av Jehovas vitners advokater. De mener det IKKE finnes slike regler eller retningslinjer fra Selskapets side. Advokatene til JV mener at om slik adferd skulle skje (utfrysning av tidligere medlemmer) så skyldes ikke dette "veiledning eller instrukser" fra organisasjonen - men at dette er noe medlemmer selv velger, basert på sin egen samvittighet. Herunder skal det også forstås at det er "opptil enhver enkelt" å avgjøre hva som er rett eller galt. Det ble også nevnt at det ikke finnes beviser for at det følger konsekvenser fra menighetens side, dersom et JV har kontakt med en ekskludert.


I tillegg gikk Jørgen Pedersen (representant for Selskapet Vakttårnet) ut i avisen Vårt Land den 17. januar 2024 og sa følgende:

Mener han at dette også gjelder Jehovas vitner?


Hva skjer hvis et Jehovas vitne, begynner å "bestemme" at de vil ha kontakt med en som er ekskludert eller har trukket seg? Vil dette bli akseptert og ansett som en ubegrenset menneskerett, også for Jehovas vitner?


Det er gode grunner til å tro at Pedersen ikke egentlig mener at dette skal gjelde for Jehovas vitner. Praksisen, i alle fall frem til nå, har vist det motsatte.


Selv om advokatene til JV hevder at det ikke finnes noen "formell praksis" om hvordan ekskluderte skal behandles, så mener altså Staten at dette ikke spiller noen rolle så lenge det utøves en slik praksis av de enkelte medlemmene. Dette mener Staten har blitt tilstrekkelig bevist gjennom vitneutsagn i rettssaken - fra begge sider!


Staten mener det ikke eksisterer noen form for "fri utmelding", da en utmelding med dagens holdninger vil avstedkomme betydelige konsekvenser, som å miste kontakt med hele det sosiale nettverket og i de fleste tilfeller også nærmeste familie.


Alle som har kjennskap til JV har god kunnskap om "veiledningen" og hva som forventes når det gjelder de som blir ekskludert. Det gjør også de ekskluderte, som regel tuftet på egne dyrkjøpte erfaringer.


Argumentasjonen til advokat Ryssdal, som fører saken for Jehovas vitner, er ikke sannferdig. Det er løgn å hevde at Selskapet Vakttårnet ikke legger klare føringer for hvordan Jehovas vitner skal agere overfor tidligere medlemmer. Det finnes faktisk ikke tvil om hva veiledningen går ut på, om man gransker litteratur og innslag på organisasjonens nettsted. Det kan alle ærlige Jehovas vitner bekrefte.


Rettssaken forøvrig har ikke bekreftet annet foreløpig enn at det er to parter som står steilt mot hverandre. Jehovas vitner har ifølge avslutningen av prosedyrene betalt advokat Ryssdal rundt 6100,- kroner pr time for hans bistand, og det er brukt rundt 1100 timer så vidt jeg kunne forstå.


Hva dommen i saken blir, vil bli avgjort noen uker etter at dette er skrevet.


Vi kommer tilbake med mer informasjon når dommen foreligger. Så får vi håpe sannheten seirer over løgnen. Og i dette tilfellet, er det Jehovas vitner som har stått for løgnene. De "onde frafalne" har stått frem m ed sine åpne, ærlige og triste historier - dog fjellstøtt og med klart blikk, uten å lyve eller fordreie sannheten.


Det er trist å tenke på at den åpenbare motivasjonen for rettssaken er penger, og at virkelig religionsfrihet ikke eksisterer i Jehovas vitners verden.


bottom of page