Ble Jesus henrettet på et kors eller en torturpæl? Denne artikkelen viser at det sannsynligvis ikke var "enten eller - men både og..." og jeg bruker her kun Selskapet Vakttårnets egen kilde for å underbygge hypotesen.
Jehovas vitner er kjent for sin lære om at Jesus ikke ble henrettet på et kors (slik den vanlige oppfatningen er blant kristne trossamfunn), men ble hengt opp på én oppreist påle, med hendene over hodet. De fører en grundig argumentasjon for at det ordet som er oversatt med "kors" i mange Bibler kommer fra det greske ordet "stauro(s)", og at dette ordet betyr en oppreist påle og dermed at Jesus ikke kan ha blitt henrettet på et kors.
Det finnes også andre kilder som er enige med Jehovas vitner i dette temaet (for eksempel Vine’s Expository Dictionary of Old and New Testament Words som Selskapet naturlig nok henviser til) og felles for alle som hevder at det kun var snakk om én pæl, mener at korset fikk sin inntreden i det 2. århundrede som et slags forlik for at hedninger som ble kristne skulle ha med seg noen symboler fra sin gamle tro - og at blant annet Tau (Tammuz*) sitt korslignende symbol (som var i bruk flere hundre år før Jesus ble henrettet) sammenfalt med symbolet for symbolet for kors ("crux commissa").
Men hva er sannheten om hvordan romerne henrettet folk på den tiden? Det er det ingen, selv ikke Selskapet Vakttårnet, som med sikkerhet kan si.
I denne artikkelen skal det derfor ikke konkluderes med hva som kan ha skjedd (utover en hypotese om hva som kan ha skjedd), men det påpekes at Selskapet Vakttårnet henviser til og bruker en kilde som kun tilsynelatende støtter deres syn.
Det er helt riktig at ordet stauros er brukt i grunnteksten. Et av flere eksempler er hentet fra en gresk interlineær oversettelse, som gjengir Kolosserne 2, vers 14:
I boken Innsikt i Skriftene (Insight on the Scriptures) siterer Selskapet Vakttårnet fra Douglas’ New Bible Dictionary fra 1985 på side 253:
Her får de tilsynelatende støtte til sin argumentasjon, hvor oppslagsverket bekrefter betydningen av ordet. At ordet "stauro" betyr en oppreist påle, hersker det egentlig ingen tvil om.
Det er imidlertid kun dette utdraget fra oppslagsverket som nevnes i "Innsikt". Viktig og vesentlig informasjon som oppslagsverket nevner i tillegg er ikke tatt med. Det samme oppslagsverket har betydelig informasjon om temaet "kors" i Bibelen, og den øvrige informasjonen som kunne kastet et mer riktig lys over saken er naturligvis ikke nevnt av Selskapet Vakttårnet.
Lenger nede i artikkelen som Selskapet Vakttårnet siterer fra, kommer det frem utfyllende informasjon om ulike former for kors, og hvor de klart antyder hvilken type som ble brukt for å henrette Jesus.
Det nevnes "crux commissa" formet som en T, "crux decussata", formet som bokstaven X og til slutt "crux immissa", som ligner på den formen vi vanligvis forbinder med korset som er brukt som symbol for kristne, og antatt å være aktuell i Jesu´tilfelle.
Det er også tatt med en illustrasjon av "crux commissa" som var en av de nevnte henrettelsesmetodene. Oppslagsverket er tydelig på at det kan ha vært ulike former for "pælfesting" rundt i det Romerske riket.
Så nevnes det et interessant tema, som delvis gir Jehovas vitner "rett", men som også forklarer hvordan ordet "stauros" endte opp med å bli til et kors. Det var rett og slett snakk om to pæler. En som stod ferdig fundamentert, og én som (i Jesu´tilfelle) ble båret av den dødsdømte og senere festet til den eksisterende pælen.
Fritt oversatt og sitert: Den dødsdømte Jesus ble tvunget til å bære sitt "kors" (altså "stauros" / pæl), men ifølge oppslagsverket bar han ikke mer enn en del av korset, altså en "pæl" (stauros) omtalt i oppslagsverket som patibulum.
Fremme ved henrettelsesstedet ble Jesus lagt på ryggen og hendene (håndleddene) hans ble spikret fast til denne pælen. Denne pælen ble deretter heist opp og festet til en annen pæl som allerede var fundamentert i bakken. Begge elementene var altså "stauros" - men ikke kun én - og begge pælene formet et kors etter at det ble ferdig sammensatt når den dødsdømtes pæl ble festet til den andre pælen. (Sitat og oversettelse slutt)
Etter min oppfatning bruker Jehovas vitner en korrekt gjengivelse av ordet "stauro", men de utelater opplysninger (som kommer frem i deres egne kilder, og som de burde være godt kjent med).
Et annet poeng som kan underbygge ideen om at den ene pælen allerede var fundamentert, er at romerne brukte denne henrettelsesmetoden til stadighet. Det å ha den ene pælen ferdig stående i bakken ville spare dem for tid til graving og fundamentering ved hver henrettelse, og det ville være enkelt for dem å heise den andre pælen opp til den som allerede var montert. Sannsynlig stod de oppreiste pælene, ferdig gravd ned i bakken og klare til bruk. Det var heller ikke alle som ble spikret fast, og det nevnes eksempler i oppslagsverket på dømte som ble bundet fast med med tau. I andre tilfeller (som vist i overnevnte illustrasjon) ble den dødsdømte plassert på et slags sete, som skulle hvile hoftene - men samtidig forlenge og forverre dødsprosessen.
Konklusjon basert på Vaktårnets egen kilde:
Kilden Selskapet Vakttårnet siterer fra, støtter egentlig ikke Selskapet Vakttårnets synspunkter. Jeg synes det er uredelig å gi et slikt inntrykk ved å utelate vesentlig informasjon.
Forklaringen, slik jeg forstår det, kan være at Jesus ble spikret til en pæl (den han selv bar), og denne pælen ble festet til en annen pæl. Til sammen utgjorde formen på de to pælene et kors, slik det er vist i det oppslagsverket de selv henviser til. I begge tilfellene er ordet "stauro" korrekt å bruke.
Jehovas vitner har en agenda for å bortforklare korset som et "hedensk symbol" som ikke har noe med "sann kristendom" å gjøre.
Dette blir etter min mening å snu ting på hodet: For det første så var jo romerne "hedenske", og hadde sine tradisjoner for å henrette mennesker. De la nok ingen symbolsk betydning i formen på henrettelsesmetoden, utover at det var tilrettelagt på en praktisk og effektiv måte som torturredskap. For det andre ble dette et "symbol" mye senere, hvor henrettelsesmetoden skulle minne om Jesu død og det offer som ble gitt. Da var det naturligvis det "ferdig monterte" konrset som ble symbolet, og ikke kun én av pælene. Var denne ideen kun tuftet på hedenske tradisjoner, eller hadde en bakgrunn i at henrettelsesmetoden til slutt dannet et kors, bestående av to pæler?
Den "hedenske" tilknytningen er referansen til "crux commissa" formet som en T, som noen hevder var en referanse til guden Tammuz*. Dette gir uansett Jehovas vitner en av flere anledninger til å "skille seg ut" fra andre kristne trossamfunn og forsvare sin oppfatning om "stauro(s)" og kun én pæl som "sannheten", selv om Selskapet Vakttårnet mot all formodning kjenner til den mer sannsynlige (dette er kun min mening) forklaringen, i alle fall om de selv har lest hele kilden de henviser til.
Det finnes feil informasjon også i vanlige kristne fremstillinger. I enkelte kristne illustrasjoner, vises Jesus mens han "bærer sitt kors" på vei til retterstedet:
Dette er sannsynligvis heller ikke en riktig fremstilling, ettersom han ifølge det nevnte oppslagsverket kun bar én pæl ("stauros"). *Tammuz var en fruktbarhetsgud fra det gamle Mesopotamia.