Er Jehovas vitner en sekt?

"En sekt er en religiøs gruppe eller samfunn som har brutt ut av et annet religiøst samfunn. En smalere definisjon sier at en sekt er en religiøs retning med forholdsvis få tilhengere som ikke anerkjenner andre religioner, sekter eller levemåter som sanne eller riktige." (Kilde: Wikipedia) Selvom denne beskrivelsen passer på Jehovas vitner og ikke nødvendigvis er negativ, så har ordet sekt en svært negativ klang i Jehovas vitners ører. Om du spør dem om dette så vil de sannsynligvis benekte sterkt at de er med i en sekt. Det kan også være litt uklare definisjoner og oppfatninger rundt ordet, som gjør at man tar så avstand fra det.

Det er ikke nødvendigvis noe "galt" med ordet sekt, men det kan være problematisk for medlemmer av sekten når det brukes systematisk kontroll og "mekanismer" for å holde medlemmene samlet.

Les det nedenstående og still deg selv et ærlig spørsmål om hvordan beskrivelsen av slike kontrollmekanismer passer på din religion:

Åndelig autoritet Lederen/lederne i Organisasjonen gis en åndelig autoritet som forårsaker at deres uttalelser oppleves av medlemmene å inneholde mer objektiv myndighet og sannhet enn det andre sier og vet. Det Organisasjonen sier, må være sant, for han/de er ledet av Gud. Ikke lov med kritikk Korrigering av Organisasjonens atferd og forkynnelse anses å være opposisjon mot Gud selv. Kritikken bedømmes ikke ut fra saklig innhold, men at det er en korrigering. Lojalitet Medlemmenes lojalitet vurderes ofte fra økonomisk støtte til Organisasjonen, uansett hva midlene blir brukt til, eller ukritisk aksept av ledelsens programmer, prioriteringer og planer. Lojaliteten er rettet mot Organisasjonen, ikke mot sak, budskap og objektiv sannhet.

Synet på kritikk Personer utenfor ledersjiktet i Organisasjonen som tillater seg å påpeke ubibelske elementer i ledelsens forkynnelse, blir stigmatisert, svartelistet og hindret i å nå andre medlemmer med informasjon. Behandling av frafalne Lederne i Organisasjonen vil gi medlemmene ensidig, ubalansert og løgnaktig informasjon om personer som ikke har mulighet til å forsvare seg. Angrep er det beste forsvar Maktangrepene mot dissentere og dem som er uenige med Organisasjonen, vil bære preg av personangrep i stedet for saklig omtale av det diskusjonen dreier seg om. Skyldfordeling De som blir skjøvet ut og nektet uttalerett i samme fora som er blitt foret med Organisasjonens synspunkter og manipulering, blir konsekvent stemplet å være utbrytere. For å bevare illusjonen om Organisasjonens velvilje og overbærenhet, blir initiativet til splittelsen pålagt de som kom med den begrunnede korrigeringen. Presentasjon av "sannheten" Prosessen Organisasjonen benytter, følger en forutsigbar utvikling: A) Ensidig informasjon. B) Tilbakeholdt sannhet. C) Overdrivelser. D) Regelrette løgner. Isolasjon Medlemmene i Organisasjonen isoleres så effektivt det lar seg gjøre fra storsamfunnet. Isoleringen kan være både fysisk og psykisk. De blir av Organisasjonen oppmuntret til ikke å ha kontakt med andre enn Organisasjonens medlemmer. Ikke sjelden innebærer det også avstand til familie og gamle venner. Inngående informasjon kontrolleres, og alt som ikke stemmer med Organisasjonens ideer, bedømmes som farlig. Polarisert tenkning Innenfor Organisasjonens kontrollområde er all ideologi svart eller hvit. Krigsterminologi blir ofte brukt. Fokusering på en ytre fiende skaper sterk samhørighet blant medlemmene. De fleste slike Organisasjonener advarer også mot en "indre fiende," som blir definert som tvil på Organisasjonens formål og metoder og kritiske tanker om Organisasjonens autoritet og framgangsmåte. Denne "indre" fienden blir nedkjempet med setninger og sanger som skal døyve egen vurdering. Et eget språk Organisasjonen utvikler ofte egne teokratiske ord og uttrykk som andre ikke forstår. Vanlige ord gis en spesiell betydning, og nye ord konstrueres. Hensikten er A) Å forvanske eventuell kommunikasjon med de som ikke er medlemmer. B) Skape en følelse av at andre simpelt hen ikke forstår. C) Styrke båndene til de andre innvidde. D) Vise at tilværelsen i Organisasjonen er det eneste trygge i denne verden. E) Gjøre returen til et normalt liv vanskelig. Gruppepress Organisasjonens interne relasjoner gis mye plass. Nye medlemmer vises stor omtanke, slik at de føler seg meget velkomne og viktige for miljøet. Skulle noen av medlemmene begynne å tvile, er det godt gjennomtenkte prosedyrer som følges for å få personen på rett kjøl igjen. Avhengighet Medlemmene blir mer og mer avhengige av Organisasjonen for å makte livet. Etter hvert føles all annerledeshet truende. Å forlate Organisasjonen oppleves som den ytterste fortapelse og en utilgivelig synd. Misjonen Organisasjonens misjon og oppgave overskygger alt, og medlemmene blir bedt om å "ofre" seg for saken. Alt er nesten tillatt, bare det fremmer Organisasjonens hensikt. Å lyve og manipulere andre til å gi midler uten at de egentlig forstår hva pengene blir brukt til, er kjente framstøt. Spill på skyldfølelse Skulle noe gå galt med et prosjekt Organisasjonen fremmer, er det alltid medlemmenes feil, aldri Organisasjonens eller dets filosofi eller ideologi. Feilgrep skyldes at instruksjoner ikke ble fulgt godt nok. Medlemmene får stadig høre at de ikke har noen verdi hvis de ikke gjør mer for Organisasjonen og blir mer åndelige. Den individuelle skyldfølelsen er som regel høy. Organisasjonen er ansett å ha nådd et nivå ingen av de andre ennå har kommet til, men det kreves ikke noe bevis for denne påstanden. Kritikk er forbudt Medlemmene opplæres til å lyde ordre uten å tenke selv. De blir fortalt at å gjøre det de blir bedt om, uten å stille spørsmål eller nødvendigvis forstå hvorfor, gjør dem til bedre og mer lojale "kristne". Personlige meninger og følelser blir nedkjempet.

Kilder og inspirasjon: Eric Hoffer: Den sanne troende, Gyldendal 1970 Se også: Elman: Hjärntvätt bland religiösa sekter, Religionsosiologisk institutt, 9/1987

#sekt

80 visninger

Siste innlegg

Se alle