I studieutgaven av bladet Vakttårnet for august 2024 fremholdes det en utskifting av ordet "ekskludert" og en ny "justering" av dette med å "merke seg" personer i menigheten.
Først litt om "merking"
Justeringen rundt dette med merking av personer, endres fra å være en sak der de eldste i menigheten tidligere tok ansvar med taler og instruksjoner fra plattformen, slik at alle i menigheten "forstod" hvem det gjaldt. Nå skyves denne prosessen over på den enkelte i menigheten, noe det redegjøres for det vi må kalle et betimelig "Spørsmål fra leserne":
Tenk at noen faktisk har skrevet til Selskapet og lurt på akkurat det! Svaret handler i alle fall om at ansvaret for å "merke seg personer som lever uordentlig" ifølge artikkelen nå skal tas av menighetens medlemmer alene og de eldste kommer ikke til å engasjere seg ved holde en tale som belyser den uordentlige levemåten:
Det gis i artikkelen ikke noe forbud mot å omgås en slik uordentlig person (så lenge det finnes en viss spore av anger eller tegn til forbedring) og det ilegges ikke samme restriksjoner som når en person blir "fjernet fra menigheten". Eller, gjør det? Her har organisasjonen kommet med en finurlig løsning som fraskriver dem ansvar.
Legg merke til det siste avsnittet i svaret fra spørsmålet fra leseren:
Det står ikke at menighetens medlemmer "kan velge", men "VIL velge". Her SKAL enkeltpersoner i menigheten føre sin egen vurdering og instrueres til å velge å "fjerne" en uordentlig person fra livet sitt. Altså, til en viss grad. Man kan "være sammen med" personen på "møtene eller i tjenesten", men ikke på fritiden.
Jeg undres: Kan man prate med vekommende om sosiale ting på møtene? Kan man gå på feltet med en uordentlig person, og prate om annet enn tjenesten? Det sier ikke artikkelen noe om.
Det legges med andre ord klare føringer for hvordan et medlem i menigheten skal behandle og "straffe" en uordentlig person ut i fra visse kriterier (dette fungerer helt likt som en "personlig ekskludering", i alle fall når det gjelder sosial omgang på fritiden) og det nye er fraværet av engasjement og ansvar fra de eldstes side. Her er det et klart skille og en vesentlig endring.
Det er interessant å se på de eksemplene som nevnes som uordentlig oppførsel: "En som nekter å jobbe for å forsørge seg selv, selv om det er mulig"! Snakker vi her om trygdemisbrukere? Eller hva slags personer dette? Videre, det å være "kjæreste med en ikke-troende..." Nei, se det.. det er ikke lov. Også knotten på dasslokket: "Argumentere mot bibelske læresetninger"! Her snakker vi altså om "motstandere in spe"? "Skadelig sladder" nevnes også. Er ikke all sladder skadelig? Hvorfor ikke bare si "sladder"? Åpner de her for at "litt sladder er greit, bare den ikke er skadelig?" Det kan bli spennende å se om "merkeordningen" vil bli iverksatt mot alle som sladrer på en skadelig måte om andre i menigheten. Det er et STORT problem med skadelig sladder i mange menigheter, og vanskelig å komme til livs. Kanskje det ender med at alle til slutt "merker seg hverandre"? :-)
Jeg synes det høres ut som en uordentlig person står på trappene til å bli "fjernet" fra menigheten, spesielt når det kommer til "frafalne tendenser" som å argumentere mot bibelske læresetninger. Første skritt er ved at enkeltpersoner bruker sin "oppøvde kristne samvittighet" til personlig å utstøte vedkommende ved å bryte sosial kontakt på fritiden. Smart trekk fra organisasjonens side, for da er det ikke de eldste og organisasjonen som står bak det, kun "personlige initiativ" og straff fra enkeltpersoner i menigheten.
Om det nye begrepet "fjernet fra menigheten"
I hele artikkelen skrives det konsekvent "fjernet fra menigheten" uten å gi noen begrunnelse for endringen. (Så vidt jeg kunne se) Og her er altså endringen som i grunnen ikke handler om noe annet enn å kalle det "fjernet fra menigheten" og ikke lenger bruke ordet ekskludert. I studieartikkel 32 i avsnitt 2 flettes ordet inn som ingenting var nytt, og at dette var et innarbeidet uttrykk:
De samme restriksjonene mot sosial omgang og bespisning gjelder som fra før. Den eneste "oppmykingen" man kan lese mellom linjene er at en kan bruke sin "oppøvde kristne samvittighet" til å invitere en "fjernet" person til et "kristent møte", for eksempel dersom den "fjernede" er et familiemedlem. I tillegg kan personer bruke den nevnte oppøvde samvittigheten til å gi en kort hilsen dersom den "fjernede" skulle komme på et møte. En kort hilsen vil eksempelvis bety: "Hei, det er hyggelig å deg" e.l. Dette blir nevnt som et eksempel på absolutt maksimalt av det man kan si. Det åpnes ikke for sosialt småprat og selvfølgelig heller ikke å spise sammen med en "fjernet".
Hvorfor denne endringen?
Dette er kanskje et eksempel på "same shit, new wrapping" og en kan undre seg på om disse endringene er en følge av en dypere innsikt i Bibelen, eller om det handler om tilpasninger overfor diverse myndigheter - altså i form av juridiske spissfindigheter - som ikke setter organisasjonen i en vanskeligere situasjon enn det allerede opplever i noen land?
Konklusjon:
Graden av utfrysning (shunning) og behandling av dem som fjernes fra menigheten er uforandret, selv om ordene endres fra "ekskludert til "fjernet fra menigheten". Den eneste oppmykingen er at man kan ønske "fjernede" kort velkommen til møtene. Vi har i denne artikkelen også blitt presentert for en ny dimensjon: En "light" verson med "merking" og sosial utfrysning, satt i stand av enkeltpersoner i menigheten mot de som vurderes til å ha en uordentlig oppførsel.
"Nyspråket" (ref. til Orwells roman 1984) vil medføre at at Jehovas vitner vil slutte å si "hen er ekskludert", på samme måte som uttrykket "hen er utstøtt" forsvant fra vokabularet i sin tid. Nå vil man si "hen er fjernet". Dette kommer til å skje raskt!
Comentários